Drage båt med kreft

Du kan ikke vite om sammenhengen mellom Drage Båtliv og kreft. Du kan ikke engang vet om Drage Båtliv og i så fall, la meg opplyse deg. En sport opprinnelig fra Kina, tar Drage Båtliv nå skjer over hele verden. Båten er bred nok til å romme 10 par padlere sitter ved siden av hverandre, en trommis på forsiden som slår tid og et sveip (også kjent som styrer) som gjør at båten går i riktig retning. Under løpene er det en drage hode og hale festet til båten, men disse er vanligvis ikke til stede under trening. Det er et tydelig teknikk for å padle, men mer om det senere.

Da jeg ble diagnostisert med en sjelden og aggressiv form for brystkreft i 2012, bestemte jeg meg for at når jeg var i remisjon, bør jeg kommer så langt, jeg ville påta seg alle de nye og spennende muligheter som måtte oppstå. En som jeg ikke hadde forventet var Drage Båtliv. Det kom opp som en idé gjennom en venn som så sporten annonsert på hennes lokale sykehus. Vi laget ordninger for å prøve det ut og satt ut for London Regatta Centre en lørdag morgen for å møte andre kreftpasienter i et team som heter Wave Walkers. Det var et møte som skulle bli viktig i ordningen ting, ikke minst fordi handlingen av padling bidrar til å lindre symptomene på lymfødem som jeg ble diagnostisert med tidligere i år. Det er også en fin måte å markeds trivsel for kreftpasienter og de som har blitt rammet av kreft. Det er ingenting som en morgen ut på vannet i selskap med et team for å blåse bort spindelvev. Det som følger er en typisk treningsdag for Wave Walkers!

Etter en utfordrende uke, lørdag kommer som betyr padling. Ikke roll-up-your-bukser ved sjøen slags padling, men full på Dragon Boat padling. Vel, kanskje full på en bit av en overdrivelse. Været er grått og regn truer men vi satt av over London med vår venn og hennes datter. Teamet er satt opp for alle som er berørt av kreft, og vi gradvis bygge et godt team. Vi er Wave Walkers og vi har ambisjoner! Vi har 18 personer på båten i dag, og alle er i godt humør. Mr Mason og jeg har ikke vært på en stund, så vi gjør en grunnleggende repetisjons med noen nye padlere mens alle andre blir varmet opp. Jeg er sammen med en vanlig Raging Dragon – den profesjonelle armen av vår klubb – og han lover å dra meg ut av dokken bør båten vår kantre. Dette er ikke noe som har skjedd før, men vi har alltid en sikkerhet drill forhånd og antall av slik at vi alle har en kompis bør det være en ulykke.

Vår coach tar oss gjennom en rekke oppsett praksis. Vi bølge våre årer om på kommandoer av «One! To! Stroke!» En del av problemet med vår gruppe er at vi alle liker hverandre mye og bruker mye tid på å chatte og ribbing hverandre. Enhver kommentar om hvor godt noen gjør vanligvis møter et kor av «Ooooh, er du ikke smart?» skriver bemerkninger. Det hjelper også å kjenne dine igjen fra høyre og noen av teamet åpenbart har problemer med dette. Jeg nevner ingen navn, men du vet hvem du er. (Suzannah). Vi padler med padleårer på riktig måte og deretter padle med dem opp ned, slik at vi kan øve vår kick – beinet bevegelse som legger mer kraft til vår padling. Under slaget, må du også vri overkroppen, slik at du ikke bruker armene til å drive padle – det kommer fra kjernen og spark. Mr Mason og jeg er heller utfordret av slipping en rumpeballe av setet mens kronglete. Vel polstret om jeg er, føler jeg min nederst klage på en slik røff behandling. Vi bytter sider under trening slik at begge rumpe får den samme treningen. Det ville se ren rare til å bygge opp muskler på bare én side. Vi planlegger å gå inn i Vogalonga 2014. Det er en 30km padle gjennom Canal Grande i Venezia, og det kommer til å bli en stor utfordring for oss som et team. Ingen av oss er veldig passform og vi er alle på ulike stadier av utvinning sammen med våre venner og familie. Vi trenger også nye medlemmer i London-området, så hvis du liker lyden av det, ta kontakt.

I morgen, verke jeg i mange steder, særlig magen og lårene som jeg tror, ​​beviser jeg var padling effektivt. Jeg føler min rumpe er forslått, skjønt, og kan ikke tenke på noen måte å finne ut annet enn å vise dem til Mr Mason. Han sier, etter å ha sett, tror jeg, en smule for lenge at de er fine og unbruised. min naturlige padding jobbet tydelig. Padling har gitt meg et klart hode, og jeg føler meg ganske energisk og entusiastisk. Jeg absolutt ikke sitte mye på søndag, men det kan også ha noe å gjøre med smerter i baken … Roll på neste treningsøkt!

Legg att eit svar