31 januar First time hos spesialist, Dr. G.
Han synes en youngish fyr – 40 noe – jeg har blitt fortalt at han har et utmerket rykte. Han får rett til poenget. De kommer til å ta ca 13 nåler fulle av vev fra kjertelen selv. Under narkose de «entry alternativer» er enten via penis (ow) via boms (sterilitet problemer) eller preferred- området mellom ballene og anus. Det høres mye bedre for meg også. Det er en dag klinikk ting – i det private sykehuset tidlig om morgenen og ut tidlig ettermiddag. Prosedyren er booket for 13 mars og jeg er sendt til ha en annen blodprøve på vei ut døra.
21 februar
Jeg får en telefon fra Pam (Dr G assistent) . Hun forteller meg at de har en stilling første mandag morgen neste (26 februar), og ønsker å gjøre biopsi prosedyre da. Det passer meg-la oss få det overstått. Jeg er fortsatt tenkning-dette er totalt bortkastet tid.
God kompis Silvio, vennligst frivillige til å være min sjåfør for dagen, tar meg inn på sykehuset og samle meg etterpå. Da jeg hadde en kne jobben gjort 2 år siden han gjorde det samme. Jeg føler klosset om å forstyrre hans timeplan enda en gang (for ingenting).
Mandag 26 februar
Silvio sover hos meg kvelden før, slik at vi er klare for tidlig start, for å være på Hospital etter 6.45 som beskrevet. Alt går etter planen, og jeg sa jeg kommer til å være den «første cab av rang» den dagen. Som vanlig, fylle de obligatoriske skjemaene, betale noen penger til sykehuset og jeg deretter tatt til opptak delen. Må sette på den vanlige lys grønn drakt med delt opp ryggen – komplett med papir cap og få i seng. Det synes jeg må holde besvare de samme spørsmålene om og over- nei jeg har ikke spist eller drukket noe siden sent i går kveld og ja jeg ga meg selv en klyster tidlig i morges. Den Anaesthetist kommer rundt – hun ser ut til å være en fin middelaldrende dame og ser ut til å ha en følelse av humor – særlig når hun spør om mine røykevaner, og jeg fortelle henne at jeg gjør, men jeg vet ikke innåndes. De gir meg en pre Med injeksjon og satt i en nål ting inn i min venstre hånd. Det hele føles ganske kult faktisk-jeg litt nyter beruset følelse når de hjul meg for det som virker som en kort stund. Jeg vagt husker vi ankommer et sted og det er det- whammo- jeg våkner opp i et rom et annet sted med en garbed dame spør meg om jeg ønsker en kopp te og noe å spise. Den «noe å spise» er noen virkelig fine smørbrød.
Når kledd jeg sa Silvio har blitt kalt til å samle meg og Dr G vil se meg før jeg drar.
Vi venter en stund som Dr G har vært fanget opp- han kommer unnskyldende – det vanlige ting, alt gikk bra og ringe oss i morgen ettermiddag for resultatene. Vi forlater og jeg er fortsatt apologizing til Silvio for å kaste bort sin tid. Jeg er ikke på noen smerte, men bare en mild verke er omtrent like mye som jeg kan føle. Jeg er allerede å sette mine tanker tilbake på mine arbeidsprosjekter og forestille vandre inn i mitt Leger klinikk «snart» til å si «vel, det er alle klar hva nå?»
Tirsdag 27 februar.
jeg jobber hjemmefra i morges -. minne meg selv for ikke å glemme å ringe Dr G etter lunsj for å få alt klart og fortsette å jobbe
10.15 telefonen går-det er Pam fra Dr G. På et øyeblikk forandrer livet mitt som hun sier, «Dr G ønsker å se deg klokka to i ettermiddag – og ta med en venn med deg». Hun legger til: «Det er bare det at han har noen viktige ting å si, og to sett med ører er alltid bedre enn en». Ja, sikkert! Jeg tror. Jeg har allerede fått bildet. Jeg får av telefonen – mitt sinn er i en virvel. Alt jeg tenkte før- hver virkeligheten har endret seg. Jeg vet ikke engang hvordan de skal reagere.
Umiddelbart tenker jeg, vel jeg har «det», men hvor langt har det spredd seg? Jeg prøver å trøste meg med tanken på at han bare undersøkt prostata gjorde han ikke – så hvis den har spredd seg videre at han ikke ville vite hvertfall – ville han? Disse tankene bare gjøre det verre. Hvorfor venn bit? Det må være virkelig ille. Ingen er rundt så jeg sier «dritt og knulle» høyt flere ganger i håp om en eller annen måte kan det hjelpe, men det gjør det ikke.
Jeg vet at jeg må ringe Silvio men jeg vet også at det er hans innspilling dag i studio og han vil ikke være i stand til å være en til å følge meg, og jeg vet at vil velte ham. Jeg ringer ham-han er også stunned- jeg er relativt rolig på utsiden, men inni jeg churning. Jeg har en annen person i tankene som jeg kan ringe – lang tid venn og arbeidskollega, Luke. Jeg ringer ham og spør om han er fritt han er. Jeg gratulerer ham fortelle ham at han har nettopp vunnet et lotteri etc, og er i ferd med å gå gjennom en «ny opplevelse»
Vi slår opp på 2 pm Dr G er forsinket en stund. Endelig får i det, og han sier «Jeg kommer ikke til å slå om bush, du har prostatakreft». Etter denne morgenen telefonsamtale det er ingen overraskelse, men bare høre det fortsatt ganske stuns meg. Jeg er ganske rolig – hvor jeg mente å reagere
Han begynner å explain- 13 nåler av vev = 3 positive – to fra samme svulst kategori 5 (så ille som du kan få) og en mindre , mindre kategori 4, hovedsakelig på høyre side av prostata. «By the way», nevner han «Jeg har aldri fortalt deg før prosedyren, men den siste PSA-test gjorde du kom tilbake å lese 8,7 (en økning på 2 poeng i en måned).
Han fortsetter med å forklare at det beste løpet av handlingen er å enten fjerne eller nøytralisere kjertelen. jeg er for stor (fett) til å operere normally- det ville være for vanskelig. Han får meg på sofaen igjen for å stikke rundt og bekrefter hans tanker. Robotic kirurgi kanskje være et godt alternativ-ellers Brakyterapi.
Før noe annet-neste skritt er å gjøre CT skanner og bein skanner for å sørge for at kreften ikke har spredd seg. Han er overbevist om det har ikke fordi jeg er » heldigvis «så tidlig stadium. Hvis det ikke har spredd han sier jeg har en 95% sjanse til å slå det og være kreft fri i fem år-det er en ganske god innsats jeg regner!
han legger til at når det har blitt bekreftet «ingen sekundær» de vil sette meg på Hormone terapi-som vil krympe prostata og stoppe kreften sprer seg mens ytterligere vurderinger er gjort for å avgjøre hvilken behandling som er riktig for meg-gjøres noen måneder fremover.
Doc er raus med sin tid og fortsetter å svare på alle spørsmål spørsmål om saklig. Den ting han forteller oss om bivirkninger som impotens og inkontinens nesten virke surrealistisk på dette tid-mitt sinn er fortsatt konsentrere seg om overlevelse aspektet så jeg knapt ta imot alt, bare å merke seg «ting kommer til å bli veldig annerledes» i mange måter.
i skjevt merke seg at mange av spørsmålene er nå kommer fra Luke som har vært klart «overkjørt» av opplevelsen. Når vi forlater han kan bare si, «Shit Dan! Da jeg våknet i morges hadde jeg ingen anelse om jeg ville gå gjennom noe sånt som dette Today hvordan føler du deg?» Jeg innrømme hvis jeg virkelig tenker over det jeg ønsker å stå på en fjelltopp og skrike. Jeg har ikke fortalt ham grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg først og fremst tenker på alle avbrudd i livet mitt, og jeg er ikke helt sikker på «hvordan» å reagere uansett. Jeg har vært rundt for lang tid å komme inn i barnslige «hvorfor meg?» rutine. Jeg liker å tro jeg er en realist og har kjent i mange år at livet virkelig er «hvorfor ikke meg!»
Hva som helst kan skje med noen av oss når som helst – jeg kan bare være takknemlig for at det er . ikke noe verre og vil ta de «gode biter» som jeg kan, ut av de tingene som kommer
Luke er yngre enn meg med ca 8 år-jeg tenker allerede, dette er bra – min erfaring vil bidra til å spre ordet til en annen mann -. som trenger å vite
Ikke sikker på hva nå å fortelle folk. Har besluttet å bare fortelle folk virkelig nære på at jeg må fortelle, før jeg har blitt ryddet for «sekundær» fordi det i seg selv vil bestemme «alvoret» av min historie. Jeg håper å være i stand til å sette ut noe at mens det er negativ-har også en stor positiv side.
jeg kommer hjem og ring for å arrangere CT skanner og bein skan- skanneplan CT torsdag og bein skanning fredag
Torsdag 1 mars
p CT scan dag. Jeg slår opp og må drikke tre bringebær flavored rare smaker drinker over siste. Jeg deretter tatt gjennom og satt på «maskinen». Det hele går routinely- personalet synes munter og jeg tar hjerte senere når de ikke spør meg å holde tilbake for mer (som kan være et tegn på at det er noe der). Fredag 2 mars
Bone Scan Day. Svært lik dagen før på en litt større skala. Drikken er tatt tre timer før de setter deg på skanneren – pluss det er en liten injeksjon så du ligger på bordet og «flytte inn og ut av maskinen». Jeg stille moret måten de sette deg opp deretter forlate rommet for å gjennomføre prosedyren fra et tilstøtende bly-lined rom.
«operator» forteller meg at hun er overrasket over hvor mange mennesker hun ser kommer gjennom der, men legger til – «fra nå av vil bli behandlet og overvåket så telle selv heldig» – jeg gjør – men vær så snill, Gud – la det ikke være noen second
jeg ringer Pam på Dr G som forteller! meg at hun vil få de resultatene på lørdag morgen og sette dem foran Dr G hun vil da ringe meg.
lørdag 3 mars.
det skjer ingenting. Jeg venter på at telefonen skal gå, men det gjør det ikke. Jeg telefonen min venn Noelene, som er en skrift med informasjon om Spesialister og måten de opererer (på grunn av en profesjonell forening). Hun forsikrer meg ingen nyheter er gode nyheter, og minner meg om de (spesialister) alltid bli fanget opp og forstyrret så ikke bekymre deg. Jeg føler meg engstelig uansett som så mye ser ut til å avhenge av denne telefonsamtalen.
fjerde søndag mars
Jeg går over til min venn Bill plass (som jeg gjør de fleste søndager) å ha morgen te på verandaen. Jeg er overrasket over en telefon fra Pam å fortelle meg Doc fortsatt ikke har sett filene mine fordi han har blitt viderekoblet i å komme inn i operasjonen, men hun kan bekrefte testene er alle negative så Doc vil være i kontakt. Stor nyhets Noelene var rett -Jeg veldig lettet.
